Hei alle sammen! Hvor skal vi starte? For det første er det et mirakel at vi er i live til å skrive dagens reisebrev. Mer om dette litt senere 🙂
Dagen i dag startet som vanlig med en fredfull frokost, før vi dro ned til treningsanlegget for siste treningen for denne gang. Der hadde vi tekniske øvelser og spill eldste mot yngste. De yngste stakk av med seieren til stor fortvilelse for de eldste. På slutten av treningen var det tid for en øvelse i Tyrkiamesterskapet. Dagens øvelse var retningssans. Det var om å gjøre å komme nærmest en kjegle plassert midt på banen med bind for øynene. Der var få som imponerte, men Anna stakk av med seieren. Det var interessant å se de ulike måtene å løse oppgaven på (kremt) Nora (kremt). Etterpå var det lunsj, før gjengen begynte med forberedelser til morgendagens underholdning.
Senere på dagen tok vi minibuss til et kjøpesenter i Side, hvor vi fikk shoppet litt. Andre var ikke like begeistret for å være på kjøpesenter (kremt) Eirik (kremt). Etter en god time på kjøpesenteret dro på restaurant nede ved sjøen. Der spiste god middag og dessert og koste oss.
Veien tilbake til hotellet skulle bli en busstur vi sent vil glemme. Spillerne var plassert i en minibuss, mens støtteapparat og foreldre i en annen. Dette bygget seg opp til å bli en konkurranse om å komme først hjem. Stine Reite var ivrig på å heie sjåføren vår fram: ”KJØØØØØR”. Oda med sitt språkøre klarte å få det frem på tyrkisk og da var det bånn gass. Det ble jubel hver gang den ene bussen passerte den andre. Etter hvert ble det jubel hver gang sjåføren unngikk krasj. Heldigvis kom vi like hel fram til hotellet.
I skrivende stund hører vi guttestemmer utenfor døren. Det var ikke sjokkerende når vi åpnet døren og så hvem som hadde fått besøk;
Klem fra Anna, Kari og Marthe <3
